Hva er egentlig særegent norsk? Brunost? Bunad? Brødskive? Mange vil nok si seg enig i at det er først og fremst vår storslåtte natur som skiller seg ut. Dette lille men langstrakte landet er tross alt hjemmet til høye fjell, dype fjorder, overgrodde skoger, grønne sletter, kalde vidder og spektakulære strender. Vi er stolte av landskapet vårt, spesielt det som er vilt, rått og urørt. Men respekterer vi faktisk denne vakre naturen?
Allemannsretten gir oss et hav av muligheter til å utforske og nyte naturen vår. I utmark kan vi ferdes fritt til fots, på hest, sykkel og ski. Men frihet kommer alltid med ansvar og det er da vi møter på uttrykket “sporløs ferdsel”. Det handler nemlig om å ta hensyn i naturen; til dyrene som bor der og menneskene som ferdes der.
Det er for eksempel viktig å huske på at allemannsretten skiller mellom innmark og utmark. Innmark er private områder slik som gårdsplasser og dyrket jord, og dette skal respekteres. Samtidig er det grunnleggende å tenke på dem rundt seg også i områder som ikke er private. Det betyr å være bevisst på blant annet støynivå. Naturen er et tilfluktsrom for mange som søker ro og derfor vil for eksempel høy musikk gjerne være forstyrrende for andres friluftsopplevelse eller skremme dyr i området.
Huskeregelen når man ferdes i naturen er dessuten at området skal være like fint når en forlater det som da man ankom. Derfor må vi ta med oss bevisstheten vår når vi går ut på tur. I praksis kan dette se ut som det å være påpasselig med hvor en brenner bål, samt det å sørge for at en ikke griper inn i naturen når en setter opp camp.
Flere av punktene som dreier seg om hvordan en bør oppføre seg på tur virker gjerne ikke så alvorlige, men å ta hensyn kan faktisk utgjøre stor forskjell. En essensiell del av sporløs ferdsel er for eksempel å ikke legge igjen søppel. I følge WWF havner det nemlig årlig 8 millioner tonn plast i havet. Søppel som kastes i villmarken bæres videre av elver og med vinden. Når plastavfall først havner i naturen så kan det ta flere hundre år før det bryter ned – spesielt i havet, hvor nedbrytningsprosessen blir forlenget på grunn av kalde temperaturer og redusert UV-stråling.
Nedbrytningen av plast fungerer slik at det over tid slites ned i mindre og mindre partikler. Dette kalles mikroplast og vi er fortsatt ikke sikre om dette materialet noen gang forsvinner helt. Mikroplast inneholder ikke bare miljøfarlige stoffer men havner ofte i magene til fisk, fugl og andre dyr som da gjerne kveles og forgiftes. En må derfor huske å ta med pose til søppel når en er på tur, slik at det ikke blir etterlatt noe som kan være til skade.
Det er verdt å ta vare på det vi holder så skjært. Den romantiske holdningen til naturen lever fortsatt i oss – friluft og den naturlige verdenen er pleiende for sjelen som er vant med den travle hverdagen og støyet som hører til sivilisasjonen. Derfor får vi huske på det velkjente sitatet som har blitt brukt av klatrere, backpackere og eventyrlystne i en årrekke: “Take nothing but pictures, leave nothing but footprints, kill nothing but time.”
