Å få barna til å fortelle og engasjere seg i dialog kan til tider virke som en stor utfordring. Du kan gjerne kjenne deg igjen i frustrasjonen som oppstår når du gang på gang blir møtt med korte og uinteresserte ‘ja’, ‘nei’, ‘vet ikke’, ‘husker ikke’. Men visste du at hvor mye barnet har å si er knyttet opp til din egen evne til å fasilitere kommunikasjon?
Mye kan faktisk endre seg dersom vi sørger for å legger til rette for bedre samtaler med barna. I 2011 undersøkte professor i pedagogikk Liv Gjems nettopp dette. I likhet med andre studier, både nasjonalt og internasjonalt, la hun merke til at voksne har en tendens til å snakke mye og stiller mange lukkede spørsmål. Samtalene likner ofte mer på intervjuer med ‘spørsmål-svar’ struktur, noe som gir barnet lite rom for å bringe samtalen videre. Slik oppstår den velkjente situasjonen hvor barnet svarer kort og avsluttende på spørsmålet i stedet for å ta videre initiativ.
Gjems gjør det klart at barn lener på voksne for språklig støtte og stimuli, og at åpne spørsmål da utgjør en verdifull del av språkutviklingen deres. Hun forklarer det som “spørsmål som ikke har forhåndsbestemte svar og som åpner for å utforske, fortelle eller å forklare noe.” Nøkkelord for lengre og mer utfyllende deltakelse fra barna er å benytte spørsmål som starter med ‘hva’, ‘hvordan’ eller ‘hvorfor’, med fokus på “hva de har sett, hørt, opplevd, hva de mener om saker, tror, ønsker og tenker.”
Med Gjems sine ord i tankene, gikk én barnehage aktivt inn for å bedre hverdagssamtalene sine. I prosessen fant de ut at det også hjelper å bruke seg selv som utgangspunkt for å skape samtaler med dybde. Barna engasjerte seg mer når de ansatte for eksempel fortalte om hva de så på vei til jobben eller noe som skjedde da de selv var små. Fokuset er med andre ord ikke på å svare på et sett med konkrete spørsmål, men i stedet assosiere, relatere og reagere på det de blir fortalt.
UiT-forsker Svein Arild Vis forklarer at “barn kan ofte ikke svare på våre direkte spørsmål. De har ikke ord for svarene, men vil allikevel forsøke å tilfredsstille oss etter beste evne, og bli mer opptatt av våre ønsker og behov enn sine egne.” I likhet med Gjems foreslår han derfor åpne spørsmål og oppfordringer som ‘fortell’, ‘hva skjedde så…’, ‘Det vil jeg gjerne høre mer om?’
Et annet viktig aspekt som legger til rette for gode samtaler er å fokusere på barnas interesser, ta tak i hva de egentlig vil fortelle og oppmuntre dem videre. I følge Gjems så “lærer barn mindre språk når det snakkes om tema voksne ønsker å snakke om, og at barn lærer mer språk når de er engasjert i det det snakkes om.” Det er derfor viktig å aktivt lytte til hva barna har å si og vise interesse i stedet for å ta over samtalen. I praksis kan det for eksempel være å gjenta det et barn har sagt med et spørrende tonefall.
Kort oppsummert er det potensiale for gode samtaler så lenge vi går aktivt inn for det. Til tross for aldersforskjell vil interesse, engasjement og dybde bli satt pris på. Det handler derfor om å behandle barn som likeverdige samtalepartnere hvor vi bruker samtalen til å utforske tema sammen.
