Stavanger er langt mer enn oljerigger og petroleumstanker. Visste du at det også er hjemmet til en banebrytende bærekraftig soppgård?
Det begynte i drivhuset og så tok det over boden. Sakte men sikkert flyttet det inn i det kastanjebrune huset. Beveget seg inn i kriker og kroker, inn i skap og til og med under sengen. Joakim Skarpsno, 41, gjorde seg klar til jobb da partneren hans Ingrid Sandvik, 32, synes det var på tide å roe ned. “Når du kommer hjem i dag må vi snakke om denne hobbyen din for nå er det ikke plass mer. Vi kan ikke engang kjøpe nye ski til ungene fordi det er ikke plass i boden,” sa hun. “Jada.. jada.. Vi snakkes når jeg kommer hjem,” svarte han på vei ut døren. 30 minutter senere rullet en semitrailer, lastet med en levering til Joakim, mot innkjørselen. Joakims onkel hadde nemlig sagt ja til å fylle det gamle fjøset hans med sopp i stedet for kyr. Lite visste Ingrid i det øyeblikket at de begge snart kom til å si opp jobben for å legge ut på en grønn reise.
“Det ble tidlig tatt en avgjørelse om at driften måtte samsvare med vårt verdisystem, og være noe vi kunne være stolte av å fortelle videre om,” sier Joakim. Bærekraft var nemlig en prioritet lenge før paret bestemte seg for å transformere det 100 år gamle fjøset til soppgården vi nå kjenner som ToppSopp. De tror begge på viktigheten av å bevare den naturlige verden og mener at tiden er best tilbrakt utendørs. Det er mye som er verdt å ta vare på mellom forførende fjell, frisk skog og dype hav, og det var nettopp denne kjærligheten for naturen som bragte Joakim og Ingrid sammen. Paret møttes på et klatresenter og fant kjærlighet også i hverandre mens de jogget på stranden, høstet sopp og giftet seg under åpen himmel. Kanskje var det alltid meningen at de to skulle stå sammen om bærekraft i hjertet av Norges oljehovedstad.
Men hvorfor akkurat sopp? Fascinasjonen startet forsiktig med bøker og YouTube-søk. Så, med håp om at barna deres skulle lære mer om økologi, begynte Joakim å dyrke sopp hjemme. “Vi har fått et avstandsforhold til maten vi spiser så vi ville lære ungene å sette pris på maten og vise at den kommer fra et sted,” legger Ingrid til. Det er tydelig at sopp-prosjektet har vokst seg mye større enn det som først var intensjonen, men respekt for naturen er fortsatt i hovedfokus.
“Det som er viktig for meg er ren mat, uten gift, produsert med så lite energi og ressurs-svinn som overhodet mulig,” forklarer Joakim. Dyrking av sopp er energieffektivt fordi det krever lite lys, varme og vann. Likevel finnes det også en mørk side ved kommersiell sopp-produksjon ettersom substratet (som soppen vokser fra) som regel er laget av soya pellets ansvarlig for avskoging og drivhusgassutslipp. For Joakim var dette uakseptabelt. Med litt forskning og eksperimentering oppdaget han snart løsningen: soya kan byttes ut med kaffegrut fra lokale spisesteder og sagflis fra sagbruk i nærområdet.
Bærekraft går som en rød tråd gjennom bedriften, fra små til store avgjørelser. For eksempel blir avfallet fra sopp-produksjonen distribuert til nabogårder og brukt til jordforbedring og dyremat. Hun legger til at også fjøset stod tomt før det ble fylt opp med sopp. “Det er kaldt, lavt under taket og skjeve gulv. Det er ikke lagt til rette for å være noe annet,” sier Ingrid. Stemmen hennes hopper en oktav når hun snakker om den trollbindende soppen som nå gror i vekstrommet. “Når du går inn i det gamle fjøset blir du møtt av en vegg av blomster med masse forskjellige farger og former.”
Jeg synes bærekraft er et fint ord som ofte blir misbrukt av store korporasjoner som bare bruker det i små og nesten ubetydelige ledd av bedriften sin. Vi har lyst å ta tilbake det begrepet og vise hva det betyr.
Mange av løsningene som finnes på gården er dessuten laget av gjenbrukte materialer og er bygget av Ingrid og Joakim. “Det gjør det litt ekstra arbeidskrevende, men også kjekkere fordi vi bruker ting som ingen lenger finner nyttig,” sier Ingrid. Så langt har de tatt i bruk gamle melketanker til å sterilisere substrater og har dessuten bygget hyller av gjenbrukte rør. “Jeg synes bærekraft er et fint ord som ofte blir misbrukt av store korporasjoner som bare bruker det i små og nesten ubetydelige ledd av bedriften sin. Vi har lyst å ta tilbake det begrepet og vise hva det betyr.»
Siden ToppSopp åpnet dørene i 2020 har klima-fokuset stadig blitt mer relevant. Dette er spesielt i lys av den nyeste rapporten fra FNs klimapanel som konkluderer at noen av de viktigste stegene i kampen mot klimakrisen inkluderer mindre nedbygging av skog og omstilling av dagens landbruk. I kontrast med den høye miljøkostnaden av industrialisert jordbruk representerer Ingrid og Joakim en ny generasjon med bønder som baner vei for en mer bedre fremtid. Bare 20 minutter unna ToppSopp ligger Humlefabrikken, en liten Rogalandsgård som gjør det mulig å velge et lokalt alternativ fremfor de høye karbon-utslippene som følger med import av blomster. På samme måte er Smågrønt en urban gård som dyrker mikrogrønt og spiselige blomster midt i byen.
Slike små gårder dukker stadig opp rundt om i landet til tross for at Norge har et av verdens mest krevende klima for landbruk og at bønder er avhengig av støtte fra staten. “Det er viktig at en har en landbrukspolitikk som også gjør det mulig å drive mindre bruk og ha et spekter av måter å produsere på. Mange av disse driver økologisk og er en inspirasjon, men muligheter for distribusjon og salg i større omfang kan være et hinder for lønnsomhet,” sier Magnar Forbord, forskningsleder ved Ruralis. Han legger til at det likevel er viktig å jobbe med fortsatt grønn omstilling.
Denne omstillingen startet allerede på 1970-tallet og har bragt med seg stor utvikling gjennom årene. “Norske bønder inspirerer på områder som lav antibiotikabruk, gjennomgående god dyrevelferd, og at bøndene, forskningen og rådgivningen er innovative på områder som klimasmart landbruk og lokal mat,” poengterer Forbord. Den nyeste generasjonen med klimabevisste bønder, slik som Ingrid og Joakim, er et viktig tilskudd til denne listen.
ToppSopp har gått fra å levere 10-20 kg sopp i uken til å distribuere 150-200 kg til restauranter, matmarkeder og dagligvarebutikker over hele landet. Ifølge Ingrid er det ikke bare deres «kompromissløse tilnærming til bærekraft» som kan takkes for suksessen. Det som skiller dem fra andre gårder, og muliggjør konkurranse med billigere import, er smaken. Siden de begynte å bruke kaffegrut i produksjonen, har soppen blitt krysstestet med kokker og kjøkkensjefer som bekrefter at soppen smaker bedre fordi kaffegrut forsterker umamismaken.
Det antas også at bruken av bioavfallet, som blant annet inkluderer næringsrikt avfall som bønnskall og havreskall, forbedrer soppens næringsverdier. Av den grunn har en gruppe masterstudenter nylig besøkt gården for å analysere soppen nærmere. “Avlingene våre er kanskje lavere og mindre lønnsomme enn det kommersielle alternativet, men det er så mange grunner til å velge denne måten å dyrke på,” sier Ingrid.
ToppSopp er et vakkert eksempel på hva som kan skje når man tar en risk i håp om å gjøre en forskjell. Før de satset alt på soppnisjen sin, jobbet Joakim som terapeut og Ingrid var markedssjef på et kjøpesenter. «Jeg gikk i skjørt, kjoler og høye heler, satt på kontoret og drakk kaffe, var i møter og fjaset. Det å bytte ut høye heler for støvler og selebukse var en helt fantastisk frihet,» sier hun. Paret håper at ToppSopp, sammen med andre gårder med like verdier, kan være en del av løsningen. «Vi ønsker å lage noe vi kan være stolte av å gi videre,» sier Joakim.
